Liker ikke å gå på gravplassen, men det er jo noe man bare bør og helst må gjøre iblant. Det er 8 1/2 år siden mamma døde, det har både gått fort og seint på samme tid. Eldstejenta var 2,5 år og mellombror 10 mnd. De fikk oppleve mye sammen, men så altfor liten tid. Det kjennes fryktelig trist når ungene ikke husker bestemoren sin, har bare historier og bilder igjen. :-(
50 år og 4 mnd ble hun. Urettferdig at vi ikke skulle beholde henne lenger enn det. Døde av hjerneblødning og ganske så raskt, så forhåpentligvis,
ikke så lenge smerter før hun sovnet inn.
Men livet må gå videre, ungene er nå 11, 9 år og lillesøster på 6 år. Skoleunger alle sammen i August.
Koser meg med familien min, men savner så sårt foreldrene mine. <3
Å tullingen min...Syns du e ei fantastiske jenta eg. Kan isje sedda meg inn i situasjonen din, men syns du e sterke. Å du e så heldige så he ein flotte mann å 3 nydelige unger. E masse masse gla i deg tullingen min. Du vett korr eg e vist det sko ve någe. :-)
SvarSlettMan ser at man må ta vare på hver dag...sol eller regn :0)
SvarSlettHa en fin dag!